Oslo Europas miljøhovedstad 2019

Som best i klassen i hele 8 av 12 kategorier, så stakk Oslo av med tittelen som miljøhovedstaden i Europa i 2019. I konkurransen med 13 andre europeiske byer, så troner altså Norges hovedstad på toppen av de miljøvennlige, grønne byene i Europa. Dette til tross for at også Oslo har en lang vei å gå før byen kan kalle seg helt grønn. Oslo kommune ser på dette som en stor mulighet til å kunne fronte en grønnere hverdag både i praksis og gjennom politikken. Byrådet for miljø og samferdsel, Lan Marie Berg, ser på dette som en mulighet til å lede an i det grønne skiftet.

Oslo som ledende by i det grønne skiftet

Nettopp fordi et godt byliv og en god politikk henger sammen, så vil byråden bruke dette for å samarbeide med resten av Europa slik at det grønne skiftet blir en realitet. For det er sant at Oslo scorer høyt på miljøvennlige tiltak. Det har blant annet blitt sett på klimapolitikken, luftkvaliteten, kollektivtransporten, det biologiske mangfoldet, vannkvaliteten, friluftslivet og den grønne innovasjonen. Men likevel har Oslo en vei å gå. Det anslås for eksempel at rundt 185 personer i Oslo dør hvert år på grunn av luftkvaliteten.

Finale i Essen

Det var byrådsleder Raymond Johansen, byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg, Ruter-sjef Bernt Reitan og Reidun Bolsø fra DNT som snakket varmt om Oslo visjoner som en grønn by i 2019, i finalen i Essen. Essen ligger i Tyskland og er årets grønne by.

Oslo passerte en viktig, grønn milepæl

Da flere valgte kollektivtransport fremfor å kjøre bil i fjor, så nådde miljøpolitikken for Oslo en viktig milepæl. Nå vil kommunen virkelig satse for fullt på det grønne, når det kommer til innovasjon, jobber og byliv.

Fortsatt dårlig luftkvalitet

Selv om Oslo scoret best av de 14 byene som var med i konkurransen, så har byen en lang vei å gå før det blir bra nok. Uteklimaet i Oslo om vinteren er ikke det beste og Folkeinstituttet har undersøkt konsekvensene av dette på oppdrag fra Statens vegvesen. De fant ut at hele 185 mennesker dør for tidlig hvert eneste år som en konsekvens av det svevestøvet som hviler over byen hver vinter. For å bedre luftkvaliteten, så har Statens vegvesen operert med miljøfartsgrenser. Dette har langt på vei bedret luften. Noe som også dieselforbudet gjorde, da det ble satt i verk.