Det er ingen tvil om at nordmenn generelt har blitt mer kontinentale og inntar sin lunsj ute på restauranter eller små koselige kafeer. Det kan være varme retter eller kalde retter med internasjonal inspirasjon og en kopp nykvernet kaffe eller tradisjonsrike måltider som smørbrød med for eksempel røkelaks og egg eller vafler med syltetøy og rømme. Hva som helst. Det er et sosialt avbrekk i arbeidsdagen for mange og nordmenn setter pris på god mat og drikke over en god samtale.
Men nordmenn er og blir en matpakkenasjon. Den har vært trofast med overalt i lange tider. På skole, til jobb eller ut på tur. Melk og brød. Den tradisjonelle brødskiven med brunost kommer man ikke utenom og kanskje det er den som gjør nordmenn ekstra norske? Brunost, også kalt geitost har opprinnelse fra Gudbrandsdalen i Oppland. Den søtlige osten lages av myse fra kumelk eller geitemelk eller en blanding av begge og har en smak av sjokolade og karamell og den har en stor tradisjon som pålegg på vafler eller brødskiver i generasjoner. Noen bruker den også trofast i havregrøten.
Sesongmat i dagliglivet
Maten er en stor del av norsk kulturarv. Det er den som definerer og forteller hvem man er som enkeltperson og hvor i landet du hører til. Det er norsk nasjonalitet og tradisjonsmat er moderne igjen. Det skal være kortreist og det er en kulturarv nordmenn vet å ta vare på. Vi vil ha krabber eller blåskjell på Sørlandet om sommeren, epler og moreller i Hardanger om høsten, eller vafler med graut på Sunndalsøra. Det er typisk norsk identitet og den viser egenart og gjør Norge attraktivt som turistmål.
Nordmenn er glade i sine mattradisjoner og norsk mat er ofte preget av sesongens råvarer. Om sommeren er det er det ofte syrnede melkeprodukter som rømmegrøt sammen med spekemat eller det kan være grillmat ute i hagen. Det er gjerne friske, norske jordbær med melk til dessert.
Familien samles gjerne til middag hjemme etter skole og jobb. Og da kommer man selvfølgelig ikke unna lettvinte løsninger som Pizza Grandiosa fra Stabburet eller Fredagstaco som har blitt et kjent utrykk, men i bunn ligger den tradisjonsrike mathistorien. Norsk mattradisjon har en solid forankring i den norske matsjelen. Vi har sildemåltider om høsten, gjerne servert med nypoteter og løk. Pinnekjøttet som hører julen til eller ribbe, poteter og surkål. Noen spiser smalahovud og det må nevnes lutefisken som serveres med lefse, poteter, bacon og ertestuing. Og rakfisken. En fisk med kraftig lukt som har blitt saltet og lagt i butt til modning. Den serveres ofte med poteter, lefse, rødløk eller purre. Vi salter, tørker, graver, hermetiserer, sylter og safter. Derfor har gravet og røket laks blitt en del av norsk spesialitet. Oppbevaringsmetodene av norsk mat har gitt norsk matarv. Og vi brygger gjerne øl til jul og øl ellers. Norske mikrobryggerier er i stor vekst og byr på et utallig utvalg smaker og øl til det meste av mat eller desserter. Norsk mat byr på en kulturell helhet i sin historie og smaksopplevelser.